Samvalg: Hvordan få til informerte helsevalg?

Se for deg at du har blitt syk, men at det heldigvis finnes behandling. Det finnes faktisk flere ulike behandlinger, med hver sine fordeler og ulemper. Da kan behandler benytte samvalg – slik at du blir mer aktiv i valg av behandling.

Hvordan kan du oversette kunnskap fra forskning om behandlingsalternativene, for at du skal kunne ta beslutninger om hva som er best for deg? Samvalg skjer i en dialog hvor helsepersonell og pasient sammen vurderer relevansen av forskningsbasert kunnskap for pasientens eget liv. Det finnes ulike strategier som kan fremme samvalg. Slike tiltak skal nå systematisk implementeres i den norske helsetjenesten.

Hva er en god helsebeslutning?

Spørsmålet er enkelt å besvare hvis det kun finnes en vei å gå. Nasjonale, faglige retningslinjer lages for å fremme bestemte anbefalinger, særlig når kunnskapsgrunnlaget utvilsomt peker i en bestemt retning. Det finnes eksempelvis gode grunner for å behandle hjerteinfarkt på en viss måte. I slike tilfeller er det enkelt å se hva en god beslutning ville være: nemlig å følge den veien som retningslinjen viser. I spørsmål om liv og død er det vanskelig å tenke seg at det ikke skulle være en god beslutning å velge den behandlingen som mest sannsynlig redder livet ditt.

Hva er et godt valg?

Hvem skal bestemme hvilke kriterier som legges til grunn for et godt valg? I realiteten er ofte de behandlingene som gir best effekt, også de som har størst konsekvenser i form av bivirkninger eller risiko for komplikasjoner. Ved å vektlegge et forhåndsbestemt kriterium, og neglisjere andre konsekvenser, står vi i fare for å komme pasientens egne vurderinger i forkjøpet. Eksempelvis i retningslinjen for behandling av multippel sklerose er anbefalingen for immunbehandling basert på dens forebyggende effekt med henhold til nye sykdomsangrep. Denne anbefalingen vektlegger ikke andre forhold som kan anses som avgjørende av pasientene, for eksempel tretthet eller mottakelighet for infeksjoner. Et godt valg bør også legge pasientens egne kriterier til grunn.

Men hva hvis det finnes flere veier å gå?

Det kan finnes flere effektive alternativer, eller flere muligheter med ulike fordeler og ulemper. Et alternativ kan gi en større gevinst i forhold til overlevelse, mens et annet alternativ gjør at man unngår plager. Hvis en står ovenfor to, tre, eller fire tilgjengelige behandlingsalternativer, kan dette fort bli en vanskelig beslutningssituasjon. I tillegg kan det som er et godt alternativ for én person, ikke nødvendigvis være like godt for en annen. Hvordan kan vi da definere en god beslutning? Nøkkelen ligger i beslutningsprosessen: En god beslutning er en beslutning som bygger på et solid kunnskapsgrunnlag. Det vil si en ryddig og forståelig presentasjon av relevant og oppdatert kunnskap, som inkludere informasjon om alle alternativene og kriteriene som kan være relevante for pasienten. Dette forutsetter at man har dialog rundt aktuelle problemstillinger, og identifiserer pasientens preferanser. På denne måten blir det informerte valg.

Hvordan kan pasienten få det til?

I alle helserelaterte beslutninger som innebærer valg har pasienten rett til å delta i en kommunikasjon som kalles samvalg. Samvalg er en kommunikasjonsmetode for medisinske beslutninger, som pasient og helsepersonell gjennomfører sammen. Samvalg anerkjenner pasientens evne til å kunne forstå det faglige kunnskapsgrunnlaget knyttet til sin egen helse. Kjernen i samvalg er derfor dialog, der medisinsk kunnskap om både fordeler og ulemper ved en behandling blir formidlet og vurdert i forhold til det som er relevant for den enkelte pasient. Hensikten med samvalg er å anvende eksisterende kunnskap på en meningsfull og individualisert måte for å komme frem til et informert valg.

Utfordringer ved å ta i bruk samvalg?

Hvilke utfordringer er knyttet til å ta i bruk samvalgskommunikasjon? Samvalg blir omtalt som «beste praksis» når det gjelder medisinske beslutninger. Likevel er det ikke en selvfølge at helsepersonell følger den anbefalte strukturen for samvalg i sine pasientsamtaler. En grunn kan være at de tradisjonelle relasjonsmønstrene og kommunikasjonsvanene i helsevesenet er vanskelige å snu. I tillegg mangler vi ofte oppsummert kunnskap om problemstillinger, som er essensielt i samvalg. Det finnes altså behov for utvikling av metoder som tilrettelegger for kommunikasjon og følger kravene for «beste praksis».

Verktøy for samvalg

Internasjonalt finnes det flere verktøy som skal fremme samvalg. Disse har i varierende grad vist effekt på kommunikasjonskvalitet, beslutninger og andre pasientrelevante mål. I Norge har utviklingen av tilsvarende tiltak nylig startet. ”Mine Behandlingsvalg” er et slikt prosjekt i Helse-Nord. Produksjonen foregår i en virtuell fabrikk, som heter DAfactory, og tilrettelegger for at beslutningsstøtte som blir utviklet umiddelbart blir implementert. DAfactory kan dermed anses som et omfattende implementeringskonsept for samvalg. Samtidig utvikles det i Helse Sør-Øst en alternativ og kompletterende tilnærming (DECIDE treatment).

Et annet verktøy som utvikles i samarbeid mellom Helse Sør-Øst og Helse Nord er «Klarforsamvalg», et opplæring- og undervisningsprogram innen samvalg for helsepersonell. Klarforsamvalg er et konsept og et rammeverk som gjør det mulig å skreddersy ulike opplæringstilbud avhengig av målgruppe, kunnskapsnivå og opplæringssetting. Rammeverket bygger på kunnskap om kjerneelementer i, og måling av, samvalg. I tillegg bygger rammeverket på kunnskap om formidlingsmetoder som har blitt testet i tidligere studier. Sammen med digital beslutningsstøtte, som eksempelvis samvalgsverktøy, skal klarforsamvalg øke kvaliteten på kommunikasjon og fremme pasientens informerte valg.

Forfatterne er professor Jürgen Kasper, PhD og Simone Kienlin, PhD